Darkwood’s historie ser kanskje ut som et typisk indie-game med en tendens til å floppe da det først så Steams salgs sider i midten av 2014. Mange mente det var et relativt identitetsløst spill som var alt for ambisiøst samtidig som det viste en viss klønete form for gameplay. På en slik basis er det kanskje ikke rart at de fleste mente det var for tidlig å få det på salg, noe undertegnede vil si var et godt valg da spillet ikke var til å kjenne igjen fem år senere.
Det er viktig å nevne at undertegnede er en av de menneskene som liker spill med skremmende elementer, men ikke er så flink til så spille dem. Darkwood er definitivt et av de beste eksemplene på markedet med nervepirrende spenning, verden er bygget mørk og depressiv med elementer fra slaviske myter og vandrehistorier. Stemningen er nesten kvelende da spillet tar til bruk en dag-natt syklus; hvor dagen ikke er stort bedre en natten. Protagonisten kan ikke være ute om natten og tar skjul i ulike hideouts som skal holde han trygg, mens dagene i en mørk skog bruker field-of-view som kan gjøres større ved hjelp av lanterner eller lommelykt.
Som et top-down spill er Darkwood dømt til å bli sammenlignet med spill som Don’t Starve, men top-down og overlevelses skrekk er nok de to tingene som hovedsakelig er en fellesnevner. Darkwood som mange andre overlevelses spill har systemer som man kanskje er kjent med fra før. Mekanikker som crafting og handel er spunnet inn sammen med et ellers simpelt men effektivt kampsystem, når man setter dette sammen og inntil den fengslene, makabre historien om skogen og livene i den - ender man opp med et utrolig selvsikkert spill som de fleste vil finne både sjarmerende og spenningsfylt.
Måten spillet er satt opp gir en mer simpel start mens spilleren har tid til å lære seg bunn mekanikken for suksess. Det vil derfor være vitalt å lære seg ‘the basics’ for å kommer seg videre i spillet. Om dagen vil spilleren bruke mye tid på å utforske kriker og kroker rundt det som vil bli et hideout, det er nemlig viktig og ha nok treplanker til å spikre igjen vinduer eller dører, eller skrapmetall til å bygge feller for å forsvare seg for det som gjemmer seg i mørket. Det aller viktigste vil kanskje være å finne bensin til generatorene som gir deg strøm til lys gjennom den svarte natten, om du vil overleve i hvert fall.
Med det har spillet et genuint smart design, jo mer tid du bruker i visse deler av skogen, jo høyere sjanse er det for å overleve natten som alltid vil komme. Om du er en ivrig spiller som liker å komme deg gjennom historien så fort som mulig, vil du kanskje ha ett eller to problemer med Darkwood. De fleste vil fort skjønne hvor brutalt og utilgivelig spillet er, og dette vil kanskje overtale spillere til å se ting fra en annen vinkel mens du lever deg inn i dagliglivet til menneskene som bor i disse forbannede skogene.